僕は頭が大きくなった

Helt erlig så har jeg det ikke så veldig enkelt om dagen, så jeg tenker jeg må holde meg opptatt og tegne, men så hjelper liksom ikke det heller. Det er vel heller reglen enn unntaket at folk som tegner og maler bruker det som en måte å få ut vonde følelser på, og det var noe jeg gjorde da jeg var mindre, men nå funker ikke det for meg lenger. Vaffel ikke i det siste.
Jeg malte et bilde litt tidligere i uka bare av den grunnen, og det ble jo ikke akkurat det helt store kunsten, så er ikke noe p henge på veggen, i tillegg så føler jeg ikke at de følelsene er noe jeg vil ha noe memento over... jeg liker å tegne de gode følelsene mine, eller ting som ensomheten mens jeg venter på å se min kjære igjen og sånt, ikke total fortvilelse og håpløshet.
Sånn, ferdig med å emoe for en liten stund.
Dette er faktisk en tegning jeg begynte på fordi jeg var litt provosert, men til syvende og sist så ville jeg jo bare tegne noe pent.
Kaller den "Real ideal". Den er tegna i blyant og fargeblyanter, med gulltusj her og er ^^