genre-filosofi

"Livstegn" er lagt ut paa nettserier.no
Hvis man trykker paa linken til hoeyre, der det staar "legger ut seriene mine her", saa kommer man rett til min profil.

Paa denne serien fikk jeg en litt kritisk kommentar, fra en som mente at dette var mer en forlenget illustrasjon enn en tegnseserie, fordi en tegneserie er et fortellermedium, og han mente jeg ikke hadde fortalt noe saerlig, bare skildret en jente som begikk selvmord, uten aa ha bygget opp noen form for sympati for henne foerst, saa leseren skulle foele noe.

Jeg kan skjoenne hva han reagerer paa, for jeg irriterer meg ofte over noveller og tekster der du faar fortalt lite, og mye er opp til deg selv, eller noe du skal fortsaa utfra det lille du blir gitt. Men det er jo veldig vanlig, innen denne sjangeren.
Jeg tenker paa de korte seriene jeg pleide aa lage, som noveller(noenganger en slags dikt, men mest noveller). Og etter at jeg joina nettserier har jeg oppdaget akkurat hvor uvanlig det er med denne sjangeren i tegneserier... kan skjoenne at folk blir litt WTF.

Denne serien startet med at jeg 1. ville lage en slags ode til cyber-stil, og 2. Ordspillet paa at folk alltid skriver "Her var jeg--dato--" paa dassvegger og lignende. Den er kanskje startet som bare en illustrasjon, men har faatt tildelt mye mer mening mens jeg lagde den.
Tror hvem som helst forstaar at jeg ikke laget noe saa intetsigende, uten aa innse selv at det var veldig mye jeg ikke fortalte. Dette er en effekt. Hvor mye sympati folk faar eller ikke faar med henne kommer helt ann paa hva den enkelte leseren automatisk ser for seg som forhistorie.
Personlig ser jeg paa selvmord som noe ganske feigt og selvisk, saa det er ikke noe jeg ville portretert saann fordi jeg synes "doeden er vakker" eller noe, for det synes jeg ikke. Jeg er veldig motsatt av den oppfatningen. Men igjen saa maa jeg innroemme at jeg skjoenner hvorfor folk oppfatter det som noe saant, og kanskje spesielt fordi novelle-sjangeren er saa sjelden innen tegneserier, og derrimot den dramatiske gother-trenden staar veldig sterkt.
Saa dette henger veldig sammen med det forrige inlegget mit.

Men jeg kan ikke utdype det saa veldig paa nettserier, fordi jeg er redd for at folk skal tro jeg er haarsaar, og jeg blir ikke det, for det var en veldig god og konstruktiv kommentar, selv om jeg mener det beror paa misforstaaelse av utrykket. Det er lov, og smak og behag er ogsaa forskjellig hos folk. En annen kommentar jeg fikk paa "Etter utbrudd" var "Naa begynte det endelig aa skje noe", fra en som tydeligvis ikke mener det finnes noen handlig med mindre det er dialog. Jeg ser det ganske omvendt, hvis folk bare staar stille og snakker masse saa blir det kjedelig, handling er viktigst, men igjen, forskjellige oppfatninger(og det er kanskje de to kritiske kommentarene jeg har faatt, saa skal ikke klage XD)Jeg er glad for at de fleste paa nettserier(vaffel de som leser mine serier) virker som serioese folk, for jeg var veldig engstelig da jeg begynte aa legge ut serier der. Av erfaring kan jeg si at det har lett for aa bli litt daarlig stemning paa norske fora, vaffel steder der sterke meningen moetes f(^-^;)